Haldens klimautfordring
Mål 2030: 60% reduksjon i klimagassutslipp
Faktisk prognose: 30% reduksjon (med dagens tiltak)
Transport: 39% av kommunens totale utslipp
Kilde: Halden kommune
Flere politiske partier i Halden, inkludert Miljøpartiet de Grønne, har tatt til orde for å legge ned Låby skole. I en vanskelig økonomisk situasjon er det naturlig å se etter besparelser. Men det er én diskusjon jeg savner i denne debatten: Hva er de reelle miljø- og klimakonsekvensene av å flytte 270 barn til skoler lenger unna?
Dette er ikke ment som kritikk, men som et viktig perspektiv som fortjener grundig vurdering. Til alle politikere: Har vi regnet på dette? Og til MDG spesielt: Med deres miljøkompetanse og erfaring kan dere bidra til at hele bystyret får et bedre beslutningsgrunnlag på dette området. Denne analysen er mitt bidrag til at vi alle kan ta en mer helhetlig vurdering av saken.
Tallene vi bør se på
For ett år siden lovet Halden kommune å redusere klimagassutslippene med 60% innen 2030. I dag ligger vi an til bare 30% reduksjon - langt fra målet. Transport står for 39% av kommunens utslipp.
Jeg har gjort en kostnadsanalyse basert på forskning og nasjonale data om hvordan barn reiser til skolen. I dag blir kun 3% av elevene ved Låby kjørt til skolen - det er en gå- og sykkelskole i praksis. Men når elevene må flytte til Hjortsberg med en vesentlig lengre skolevei, vil dette endre seg dramatisk. Nasjonalt bruker 36% av barn motorisert transport til skolen når avstanden til skole øker. Når vi legger dette til grunn, sammen med at 67% av bilene i Halden fortsatt er fossildrevne, fremkommer følgende:
- 51 027 ekstra kjørte kilometer per år som følge av lengre skolevei og forlenget arbeidsvei for foreldre
- 3,83 tonn ekstra CO2-utslipp årlig for Halden kommune
- Dette tilsvarer rundt 44 flyreiser Oslo-Trondheim tur/retur – hvert eneste år
- Fra 3% til anslagsvis 36% motorisert transport - det vil si at rundt 89 flere barn (33% av elevene) vil måtte bli kjørt eller ta buss
I dag ligger Norge i verdenstoppen med 64% av barn som går eller sykler til skolen. Med sine 97% som går eller sykler, presterer Låby skole langt bedre enn landsgjennomsnittet. Dette er ikke tilfeldig - det er resultatet av at skolen ligger der barna bor. Når vi flytter skolen, endrer vi dette fundamentalt.
For familiene betyr dette en merkostnad på omtrent 460 kroner per måned i drivstoff og bilslitasje for de som kjører, og 400 kroner per måned i busskort for de som må ta kollektivtransport.
Se beregningsmetoden lenger ned i artikkelen.
Et perspektiv som mangler i debatten
Jeg tror alle partier som støtter nedleggelse av Låby har gode intensjoner og genuint ønsker det beste for Halden. I en vanskelig økonomisk situasjon må vi ta grep. Men jeg savner en grundig vurdering av transportkonsekvensene - både for klima, familieøkonomi og barns hverdag.
For MDG spesielt: Dere har alltid vært først ute med å løfte klimahensyn i lokalpolitikken. Johan Johansen uttaler til Halden Arbeiderblad at dere ønsker «gode langsiktige valg». Nettopp derfor håpet jeg at dere ville fremme en analyse av hva denne beslutningen betyr for kommunens klimaregnskap. En økning på 3,8 tonn CO2 årlig kan virke lite, men for en kommune som allerede ligger 30 prosentpoeng bak sitt klimamål, teller hver beslutning.
Nærskoleprinsippet har en miljøverdi
Låby skole er i dag en velfungerende gå- og sykkelskole for mange av elevene. Elevrådet ved skolen har selv påpekt at de fleste elevene ikke blir kjørt – de går eller sykler. Dette er ikke tilfeldig. Det er resultatet av at skolen ligger der barna bor.
Når politikerne foreslår å flytte disse barna til Hjortsberg eller en fremtidig storskole på Strupe, endrer vi fundamentalt på denne ligningen. Barn som i dag går til skolen, vil måtte bli kjørt. Foreldre som i dag slipper å bruke bilen, vil måtte starte hver morgen med en omvei.
Miljøpåvirkningen går utover CO2
Selv om karbonutslippene er viktige, er de bare én del av miljøbildet. Når Låby skole legges ned, mister vi også:
Barns fysiske helse og aktivitet
Forskning viser at barn som går eller sykler til skolen får 20-30 minutter ekstra fysisk aktivitet hver dag. Dette er aktivitet som ikke kompenseres andre steder i hverdagen. Ved Låby går eller sykler 97% av elevene i dag - det er 262 av 270 barn. Når elevene må flytte til Hjortsberg med lengre skolevei, vil mange av disse måtte kjøres eller ta buss i stedet. For de anslagsvis 89 barna som går fra å gå/sykle til å bli kjørt, snakker vi om tap av rundt 445 timer med fysisk aktivitet hver uke.
Varige vaner dannes i barndommen
Forskere påpeker at transportvaner som dannes i barneårene ofte vedvarer livet ut. Barn som vokser opp med å gå eller sykle til skolen, har større sannsynlighet for å velge aktiv transport som voksne. Låby skoles 97% aktiv transport representerer ikke bare dagens miljøgevinst - det er en investering i fremtidig atferdsendring. Når vi erstatter denne hverdagslige sykkel- eller gåturen med passiv transport i bil eller buss, påvirker vi ikke bare disse barnas helse i dag, men potensielt deres valg i flere tiår fremover.
Lokal luftkvalitet og trafikksikkerhet
Færre biler i nærmiljøet betyr bedre luftkvalitet rundt både den gamle og den nye skolen. Det betyr også mindre trafikk i boligområder om morgenen, noe som påvirker trafikktryggheten for alle barn - ikke bare de som skal til skolen.
Haldens klimamål i praksis
Når vi allerede ligger 30 prosentpoeng bak klimamålet for 2030, burde hver beslutning vurderes ut fra om den trekker oss nærmere eller lenger fra målet. En nedleggelse av Låby skole trekker i feil retning.
3,8 tonn ekstra CO2 årlig kan virke lite i et stort bilde, men det er nettopp slike små beslutninger - tatt i god tro, uten å se de akkumulerte konsekvensene - som gjør at vi ikke når målene våre. Som kommune kan vi ikke samtidig snakke om klimakrise og ta valg som systematisk øker vårt karbonavtrykk.
Og dette er bare Låby. Kommunens større plan om å konsolidere til færre, større skoler vil ramme langt flere barn. I dag har Halden rundt 3500 elever i 1.-10. klasse. Hvis den nasjonale trenden gjelder - at 36% av barn bruker motorisert transport når skoleavstanden øker - vil en fullskala konsolidering til storskoler bety at rundt 1260 barn må kjøres eller ta buss daglig. Selv med Haldens elektriske busser vil klimaregnskapet bli betydelig. Transportkonsekvensene av Låby-nedleggelsen er derfor ikke en isolert sak, men et forvarsel om hva som kommer hvis vi fortsetter denne strategien.
Jeg håper alle politiske partier - og spesielt de som har miljø som kjernesak - vil se på disse tallene og vurdere om de holder vann. Kanskje finnes det feil i mine beregninger? Kanskje finnes det kollektivløsninger jeg ikke har tatt høyde for? Da ber jeg om at dere viser meg det. Men la oss ikke late som om transportkonsekvensene ikke eksisterer.
Tallene i et nøtteskall
- • 51 027 ekstra kjørte kilometer per år
- • 3,83 tonn ekstra CO2-utslipp årlig
- • Tilsvarer 44 flyreiser Oslo-Trondheim tur/retur
- • 173 barn vil bruke motorosiert kjøretøy
- • 460 kr/måned merkostnad for bilkjørende familier
- • 400 kr/måned for busskort
Kostnadsanalyse
ELEVFORDELING
KJØRELENGDE PER ÅR
CO2-UTSLIPP PER ÅR
MERKOSTNADER
TILSVARENDE
Alle beregninger er basert på nasjonale gjennomsnitt og lokale data for Halden kommune. Se metodeavsnittet for fullstendig dokumentasjon.
MDGs alternative visjon: En 15-årsplan med mange ukjente
MDG har presentert sin egen visjon for fremtidens skolestruktur i Halden gjennom Halden Arbeiderblad. Det er en ambisiøs plan som strekker seg over 10-15 år og involverer flere faser av skolenedleggelser, konverteringer og ombygginger. La oss se nærmere på hva de foreslår, og hvilke utfordringer denne planen reiser.
Hva MDG foreslår
MDGs visjon kan oppsummeres i seks hovedfaser:
1. 2027: Legge ned Låby skole og flytte elevene til Hjortsberg
2. Frem til ~2035: Beholde alle tre ungdomsskoler (Strupe, Rødsberg, Os)
3. Rundt 2035: Legge ned Strupe ungdomsskole når elevtallet synker nok
4. Samtidig: Konvertere Strupe fra ungdomsskole til barneskole
5. Deretter: Flytte Hjortsberg-elevene til den nykonverterte Strupe barneskole
6. I mellomtiden: Bruke Låby som "midlertidig" ungdomsskole til Rødsberg er utvidet
7. Sluttmål (~2040): Os, Strupe (konvertert) og Gimle som barneskoler + Rødsberg som hovedungdomsskole
MDGs begrunnelse er primært at nedleggelse av Låby "i størst grad vil bidra til et bedre sosioøkonomisk mangfold på skolene", og at de ønsker å utvikle Rødsberg som en moderne ungdomsskole med byens fasiliteter. Johan Johansen understreker at de ønsker "gode langsiktige valg" og en "helhetlig langsiktig skolebruksplan i et bredere samfunnsperspektiv".
Det er prisverdig at MDG tenker langsiktig. Men når vi ser nærmere på planen, dukker det opp flere grunnleggende spørsmål om gjennomførbarhet, økonomi og konsekvenser for barna.
Økonomien er ikke utredet
MDG kritiserte kommunen for å tenke "kortsiktig økonomisk effekt". Nå foreslår de en 15-årsplan der ingen har regnet på hva den faktisk koster.
La oss liste opp hva denne planen innebærer:
Fase 1 (2027): Legge ned Låby og flytte 270 elever til Hjortsberg
- Merkostnad transport: 51 027 ekstra kilometer årlig
- Eventuelle oppgraderinger av Hjortsberg for å ta imot flere elever
- Kostnader for familiene: 460 kr/måned (bil) eller 400 kr/måned (buss)
Fase 2 (~2035): Konvertere Strupe fra ungdomsskole til barneskole
- Dette er ikke en triviell oppgave. Ungdomsskoler og barneskoler har fundamentalt forskjellige behov
- Ulike sikkerhetskrav for aldersgrupper
- Forskjellige klasseromsstørrelser og pedagogiske rom
- Uteareal må tilpasses yngre barn
- Kostnadsanslag? Ikke nevnt i MDGs fremlegg
Fase 3 (~2035): Flytte Hjortsberg-elevene til nykonverterte Strupe
- Ny runde med transportomlegging
- Nye reiseveiutfordringer for familier som akkurat hadde vært seg til Hjortsberg
- MDG sier selv at Strupe ligger "midt mellom Låby og Hjortsberg" – men det betyr 1,7 km+ fra begge områder
- Dette undergraver deres eget mål om at "flest mulig kan gå eller sykle til skolen"
Fase 4 (~2035-2040): Bruke Låby som "midlertidig" ungdomsskole
- Moment: Vi legger ned Låby i 2027 for å spare penger
- Men vi skal vedlikeholde bygget som "midlertidig" ungdomsskole i 5-10 år?
- Hvis bygget er bra nok til ungdomsskole i 2035, hvorfor legge det ned i 2027?
- Hvilke vedlikeholdskostnader påløper i mellomperioden?
Fase 5 (~2040): Utvide Rødsberg ungdomsskole
- Større utbygging for å ta imot alle ungdomsskolebarn fra Strupe og eventuelt Os
- Bygge nye fasiliteter som "kommunens fasiliteter" (svømmehall, osv.)
- Kostnadsanslag? Ikke nevnt
MDG ba selv om at administrasjonen skulle "vurdere økonomi, læring, innenforskap, forsterket opplæring, reisevei og andre samfunnsforhold på kort og lang sikt". Hvor er deres egen økonomiske analyse av denne planen?
Spørsmålet er ikke om 5 millioner i besparelse er verdt det. Spørsmålet er: Hvor mye koster det å konvertere en ungdomsskole til barneskole? Hvor mye koster Rødsberg-utvidelsen? Hvor mye vil to runder med elevflytting koste i transport og tilpasninger?
Hvis konvertering av Strupe koster 30 millioner, og Rødsberg-utvidelse koster 50 millioner, og vi samtidig "sparer" 65 millioner på Låby-nedleggelse over 15 år – da har vi brukt mer enn vi sparte, samtidig som hundrevis av barn opplever omfattende endringer i skoleløpet.
Som min analyse av kommunens økonomi viser: Halden har 35-60 millioner i årlig overskudd og 49 millioner i rentesparinger. Vi står ikke i en akutt krise. Hvorfor implementere en 15-årsplan med ukjente kostnader når den enkle løsningen er å la Låby stå?
Barna blir kasteballer
La oss følge et konkret barn gjennom MDGs plan.
Eksempel: Et barn som starter 1. klasse på Låby i 2026
- 2026: Begynner på Låby skole, 6 år gammel
- 2027 (2. klasse): Flyttes til Hjortsberg pga. Låby-nedleggelse
- 2032 (7. klasse): Starter på ungdomsskole – men hvilken? Hvis Strupe er planlagt nedlagt, vil foreldre velge den?
- 2035 (10. klasse): Hvis dette barnet valgte Strupe, opplever de at skolen legges ned mitt i ungdomsskoleløpet
For barn i Hjortsberg-området:
- I dag: Går på Hjortsberg (1-10 minutters gangavstand for mange)
- 2027: Tar imot Låby-elever, kanskje trengt skole
- 2032 (7. klasse): Starter på ungdomsskole – men hvilken? Hvis Strupe er planlagt nedlagt, vil foreldre velge den?
- 2035 (10. klasse): Hvis dette barnet valgte Strupe, opplever de at skolen legges ned mitt i ungdomsskoleløpet
- Samtidig 2035: Hjortsberg barneskole legges ned, elevene flyttes til Strupe barneskole (1,7+ km unna, mange må kjøres)
- Nye lærere, nytt miljø, nye rutiner – midt i skoleløpet, for både barne- og ungdomsskoleelever
MDG selv erkjenner usikkerheten i sin uttalelse til Halden Arbeiderblad: "denne saken er så stor, berører så mange, er så kompleks og det kommer stadig nye tanker, vurderinger og innspill at vi forbeholder oss retten til å bruke tiden godt."
Med andre ord: Planen er fortsatt under utvikling, og kan justeres underveis.
Hvordan skal foreldre planlegge? Hvilken skole skal de velge bosted i nærheten av? Hvordan skal lærere investere i langsiktige pedagogiske program når skolens fremtid er usikker?
Med økt avstand til Hjortsberg (1,7 km) vil transportmønsteret endre seg fra 3% som kjøres i dag, til anslagsvis 36% - nærmere nasjonalt snitt når avstanden øker. Når MDG deretter vil flytte disse barna til Strupe (som ligger "midt mellom" Låby og Hjortsberg), blir avstanden enda lengre for mange av dem. Dette strider mot MDGs eget mål om nærskoleprinsippet.
For mange "hvis" i en for kompleks plan
MDGs 15-årsplan hviler på en rekke forutsetninger som alle må gå opp for at planen skal fungere. Her er syv kritiske "hvis":
1. Hvis elevtallet synker som forutsatt innen 2035
2. Hvis Rødsberg kan utvides til en stor ungdomsskole til overkommelig pris
3. Hvis Strupe kan konverteres fra ungdomsskole til barneskole uten store kostnader
4. Hvis Hjortsberg-bygget kan vente med "det største investeringsbehovet" til etter 2035
5. Hvis familier ikke velger å flytte fra Halden pga. usikkerhet om skoletilbudet
6. Hvis politisk vilje forblir konsistent gjennom 3-4 valgperioder
7. Hvis ingen større budsjettkriser inntreffer i mellomtiden
Hva skjer hvis én av disse forutsetningene ikke holder?
Eksempel på kaskadefeil:
- 2027: Låby legges ned, elevene flyttes til Hjortsberg
- 2030: Hjortsberg trenger akutt renovering (det "største investeringsbehovet")
- 2032: Elevtallet synker ikke like mye som forventet pga. økonomisk vekst
- 2035: Budsjettkriser, kan ikke konvertere Strupe eller utvide Rødsberg
- Resultat: Elevene sitter på et Hjortsberg som trenger oppgradering, med ingen klar plan fremover
Halden kommune har allerede endret skoleplaner flere ganger de siste årene. MDG selv kritiserte kommunen for nettopp dette. Hvordan sikrer MDG at deres 15-årsplan kan gjennomføres gjennom tre lokalvalg og potensielle økonomiske utfordringer?
En invitasjon til ettertanke - til alle politikere
Jeg skriver ikke dette for å angripe noen enkeltparti, men for å invitere til en bredere refleksjon. Kanskje har ikke disse tallene vært en del av diskusjonen i noen av partiene? Kanskje har fokuset på bygninger og økonomi overskygget spørsmålet om hva dette betyr for daglig transport – og for barna og familiene det gjelder?
Når politikere snakker om «helhetlig langsiktig skolebruksplan i et bredere samfunnsperspektiv», bør miljøkonsekvensene av økt transport være en del av dette perspektivet. Det bør også de reelle kostnadene for familiene som rammes. Og ikke minst: belastningen på barna.
Til MDG spesielt: Dere har alltid vært en viktig stemme for klima og miljø i lokalpolitikken. Nettopp derfor håper jeg dere vil ta en rolle i å synliggjøre disse konsekvensene - ikke bare for deres egen politikk, men for hele bystyrets vurdering. Deres miljøkompetanse kan bidra til at alle partier får et mer komplett beslutningsgrunnlag.
En nedleggelse av Låby skole vil påføre foreldre over en halv million kroner i årlige merkostnader og øke kommunens klimagassutslipp. Men tallene forteller bare en del av historien.
For barna betyr denne omstruktureringen:
- Multiple skolebytter over 15 år – nye lærere, nye venner, nye rutiner
- Usikkerhet gjennom hele barneskole- og ungdomsskoleløpet
- Foreldre som ikke vet hvilken skole barna skal gå på om fem år
- Fra 3% til 36% motorisert transport - rundt 89 barn går fra å gå/sykle til å bli kjørt eller ta buss
For foreldrene betyr det:
- Lengre morgener med kjøring eller busskort
- 460 kr ekstra per måned i bilkostnader, eller 400 kr per måned i busskort
- Bekymring for om skolen barna går på er "midlertidig" eller permanent
- Planlegging av bosted umuliggjort når skoletilbudet er uforutsigbart
Barn trenger stabilitet. De trenger å vite at skolen de begynner på ikke plutselig blir stengt midt i skoleløpet. Foreldre trenger forutsigbarhet når de planlegger familiens fremtid.
Jeg håper alle politikere - i alle partier - vil ta seg tid til å se på disse beregningene. Tallene er basert på nasjonal forskning og offisiell statistikk, men jeg innser at lokale forhold ved Låby kan avvike fra landsgjennomsnittet. Kanskje er bostedsmønsteret annerledes. Kanskje finnes det kollektivløsninger jeg ikke har tatt høyde for. Kanskje vil flere enn forventet fortsatt klare å sykle eller gå den ekstra avstanden.
Men det er nettopp derfor jeg skriver dette: Disse konsekvensene - miljømessige, økonomiske og menneskelige - bør utredes ordentlig før vi tar en beslutning. Hva er det reelle transportbehovet som oppstår? Hvor mange flere bilkilometer snakker vi egentlig om? Hva betyr dette for kommunens klimaregnskap? Og ikke minst: Hva betyr det for barna som rammes?
Til MDG: Dere har bygget deres politikk på nettopp slike analyser. Jeg håper dere vil bruke deres miljøkompetanse til å hjelpe hele bystyret med å få svar på disse spørsmålene - uavhengig av hva konklusjonen blir.
Denne 15-årsplanen rører ved hundrevis av barns skolegang. Før vi gjennomfører en så omfattende omstrukturering, bør vi i det minste ha regnet på kostnadene – i kroner, i CO2, og i barns trivsel. Det skylder vi både barna, foreldrene og fremtidige generasjoner.