Halden, NorgeTorsdag, 27. November 2025

Skolenedleggelse i Halden

Tallene, konsekvensene og alternativene

Debatten om Låby og Gimle skole har pågått lenge nå. Som forelder og innbygger vil jeg dele hvorfor vi bør tenke oss nøye om – og hvorfor vi faktisk har tid til å ta de riktige beslutningene.

Hva står på spill for barna våre?

Både Låby og Gimle er velfungerende skoler med rundt 260 elever hver. De har sunne klassestørrelser, dyktige ansatte som ser hvert enkelt barn, og en god kultur med lite mobbing. Rundt skolene myldrer det av fritidsaktiviteter og sosialt engasjement. Låby har i tillegg et flott mangfold som beriker skolemiljøet.

Dette er ikke tilfeldigheter. Det er resultatet av årevis med arbeid fra ansatte, foreldre og lokalsamfunn. Og det er nettopp disse kvalitetene forskning viser er avgjørende for barns utvikling og trivsel.

Når vi vurderer å legge ned en skole, må vi spørre oss: Hva koster det egentlig – ikke bare i kroner, men i barns trygghet og fremtid?

Kostnadene vi ikke ser

Når vi debatterer om budsjetter, glemmer vi ofte menneskene bak tallene. Vi glemmer at en skole ikke bare er pulter og tavler. Det er stedet der vennskap bygges. Der trygge voksne ser barna våre hver dag. Der barn finner sin plass i verden.

Konsekvensene kan være store

Når barn flyttes fra trygge, velfungerende skoler, risikerer vi å rive opp nettverk det har tatt år å bygge. Vennskap som har vokst fram over tid. Relasjoner til lærere og andre voksne som kjenner dem godt. En skolehverdag der de vet hvor de hører til.

Overgangen til en ny, større skole er mer enn bare et bytte av klasserom. Det er stress og usikkerhet i en fase av livet der trygghet betyr alt. Det er risikoen for å falle utenfor sosialt når alle andre allerede har funnet sin plass. Og for barn som kommer fra små, oversiktlige miljøer, kan det være ekstra krevende å finne seg til rette der det er vanskeligere for voksne å se hver enkelt.

"Det billigste valget i dag kan bli det dyreste valget i morgen."

De langsiktige kostnadene

Det som bekymrer mest, er de langsiktige konsekvensene vi ikke ser i budsjettet. Barn som mister trygge rammer og opplever mobbing eller mistrivsel, har økt risiko for psykiske helseplager, lavere motivasjon på skolen og utfordringer som følger dem inn i voksenlivet.

For kommunen kan dette bety økte kostnader til spesialpedagogiske tiltak, større behov for psykisk helsehjelp blant unge, lavere gjennomføringsgrad i videregående og familier som velger å flytte fra Halden.

Kostnaden av utenforskap – menneskelig og økonomisk – overstiger langt de fem millionene vi sparer i dag.

Er vi villige til å ta den risikoen på vegne av barna våre?

Men vi er jo nødt til det?

"Vi må legge ned skoler for å redde eldreomsorgen."

Dette er fortellingen vi har blitt servert. Det høres ansvarlig ut. Det høres nødvendig ut. Vi må gjøre noe, og det må gjøres nå.

Men når vi setter oss ned og ser på tallene i ro og mak – når vi faktisk gjør matematikken – dukker det opp en annen virkelighet.

En virkelighet som er vanskeligere å svelge.

Matematikken som ikke går opp

Nå har vi hørt argumentene om ansvar, om tøffe valg, om at "vi må gjøre noe." La oss se på hva en skolenedleggelse faktisk gir – og hva eldreomsorgen faktisk trenger.

Hva gir egentlig en skolenedleggelse?

Prestebakke skole er allerede vedtatt nedlagt. Besparelse: 2.3 millioner årlig.

Låby eller Gimle skole, som nå er i spill, gir rundt 5 millioner i året.

Selv om vi la ned flere skoler – Berg, Gimle, Låby, Hjortsberg – snakker vi kanskje 15-20 millioner totalt.

Det høres mye ut. Helt til du ser på den andre siden av regnestykket.

Hva trenger eldreomsorgen?

Økonomiplanen viser en virkelighet som er vanskelig å svelge:

Antall personer med demens i Halden øker med 19% – fra 759 til 904 – bare frem til 2030
Hjemmetjenesten må kutte 20 millioner
Kostnader til institusjonsplasser øker fra 1 million til 23 millioner i planperioden
60% av befolkningsveksten frem mot 2040 er mennesker over 60 år

Den demografiske virkeligheten

Befolkningen eldes, og demensomsorg trenger dramatisk flere ressurser

Laster grafikk...

Figur: Antall personer med demens øker med 19% fra 759 til 904 bare frem til 2030.60% av befolkningsveksten frem mot 2040 er mennesker over 60 år.

Hva dekker 5 millioner i eldreomsorgen?

For å sette det i perspektiv: De 5 millionene vi sparer på å legge ned Låby eller Gimle skole rekker ikke langt.

Økonomiplanen viser at bare økningen i kostnader til institusjonsplasser vil være 23 millioner årlig innen 2029. Hjemmesykepleien trenger 20 millioner ekstra.

Til sammen trenger eldreomsorgen over 70 millioner i nye tiltak innen 2029.

5 millioner fra en skolenedleggelse dekker under 7% av dette behovet.

Hva gir 5 millioner egentlig?

4-5 sykepleiere
i ett år

vs.

En hel skole
med 260 elever

5 millioner kroner dekker lønn til 4-5 sykepleiere i ett år. I en sektor som trenger 70 millioner i nye tiltak – år etter år.

Er en hel skole med 260 elever verdt å ofre for dette?

Skolebesparelse i perspektiv (2029)

Årlig besparelse fra skolenedleggelser sammenlignet med eldreomsorgens behov og rentebesparelse

Laster grafikk...

Figur: Skolebesparelsen i perspektiv. Selv flere skoler gir bare en brøkdel av eldreomsorgens behov.

Kommunen sier det selv

"Halden kommune vil ikke alene kunne møte de økende behovene for helse- og omsorgstjenester innenfor dagens rammer."

Med andre ord: Selv kommunen innrømmer at regnestykket ikke går opp. Og da er det verdt å spørre – løser vi noe som helst ved å legge ned en barneskole?

Så hva handler skolenedleggelsen egentlig om?

Når vi debatterer om Gimle eller Låby skal overleve, later vi som om det handler om økonomi. Men de 5 millionene vi sparer der, er dråper i havet sammenlignet med utfordringene som kommer.

Det virkelige spørsmålet er et annet:

Skal vi fortsette å late som at vi kan løse et nasjonalt, strukturelt problem med lokale kutt? Eller skal vi kreve at staten tar ansvar for den demografiske virkeligheten alle kommuner står overfor?

Hvem skal betale for eldrebølgen?

Skattebetalere i arbeidsfør alder. Det er de som finansierer eldreomsorgen.

Halden kommune trenger flere innbyggere, ikke færre.

Hva bidrar en familie konkret?

En gjennomsnittlig barnefamilie med to arbeidstakere bidrar med rundt 100 000 kroner i kommuneskatt hvert år.

For å sette det i perspektiv:

→ 50 familier gir samme inntekt som vi sparer på å legge ned en skole
→ 700 familier dekker hele eldreomsorgens årlige behov på 70 millioner

→Flere skattebetalere til å finansiere eldreomsorgen
→Økt aktivitet i lokalt næringsliv og handel
→Et levende lokalsamfunn med framtidstro

Når en barnefamilie vurderer å flytte til Halden, ser de på skoletilbudet. En skole med ledig kapasitet er ikke et problem – det er et konkurransefortrinn.

"Her er det plass til dere. Her satser vi på barn."

Legger vi ned skoler for å spare 5 millioner i dag, sender vi motsatt signal: Det er trangt her. Vi bygger ned, ikke opp.

To strategier – veldig ulik langsiktig effekt:

Legge ned én skole

Årlig: 5 millioner sparing
Langsiktig: Færre barnefamilier, svakere skattebase

Tiltrekke 50 familier

Årlig: 5 millioner ekstra i skatt
Langsiktig: Sterkere økonomi, levende samfunn

Én skolenedleggelse "løser" ingenting. Men 50 nye barnefamilier gir samme inntekt – år etter år, samtidig som vi styrker lokalsamfunnet.

Dette er ikke bare skolepolitikk – det er langsiktig økonomi og demografisk strategi.

Den gode nyheten

Haldens økonomi er faktisk på bedringens vei. Vi står ikke i en akutt krise.

Haldens økonomi er på bedringens vei

Kommunen går fra underskudd til betydelig overskudd - vi har handlingsrom

Laster grafikk...

Figur: Kommunen budsjetterer med overskudd på 35 millioner i 2025, økende til over 60 millioner de neste årene. Vi har tid til å gjøre grundige vurderinger.

La oss først se på det økonomiske bildet. Halden kommune har snudd utviklingen. Etter to krevende år hvor vi måtte bruke av sparepengene for å dekke underskudd, viser budsjettet for 2025 at vi nå går i pluss.

Kommunen budsjetterer med et overskudd på over 35 millioner kroner i år, økende til over 60 millioner de neste årene. Disposisjonsfondet skal bygges opp igjen. Rentebesparelsen alene tilsvarer nesten ti skoler.

Dette betyr ikke at økonomien er rosenrød – men det betyr at vi ikke står i en akutt krise som krever forhastede beslutninger.

Hva betyr dette egentlig?

Vi har tid til å gjøre dette riktig

Vi kan ta oss tid til å gjøre grundige vurderinger og finne løsninger som er gode på lang sikt, ikke bare på kort sikt. Vi kan utrede konsekvensene for barna skikkelig – slik loven krever.

Skoler med ledig kapasitet er et konkurransefortrinn

Når en barnefamilie vurderer å flytte til Halden, ser de på skoletilbudet. En skole med litt ledig kapasitet er ikke et problem – det er et konkurransefortrinn. Det signaliserer: Her er det plass til dere. Her satser vi på barn.

Det virkelige problemet er strukturelt

Kommunen skriver det selv i økonomiplanen: "Halden kommune vil ikke alene kunne møte de økende behovene for helse- og omsorgstjenester innenfor dagens rammer."

Dette er en nasjonal, strukturell utfordring som alle kommuner står overfor. Demografien endrer seg dramatisk. Å legge ned en skole for å spare 5 millioner løser ingenting i dette bildet.

Andre innsparinger dekker allerede behovet

Økonomiplanen balanserer uten skolenedleggelse. Lavere tilskudd til private barnehager, naturlig tilpasning til elevtall og andre tiltak gir betydelige innsparinger. Gjeldsgraden synker fra 77% til 62% i perioden.

Spørsmålet er ikke: Skoler eller eldreomsorg?

Spørsmålet er: Hvordan skal Norge ta vare på både barn og eldre når demografien endrer seg så dramatisk?

For Halden – som for hundrevis av andre kommuner – går ikke matematikken opp med dagens rammer. Og det hjelper ikke å ofre skolene.

Hva bør vi gjøre i stedet?

Vi trenger ikke ofre skolene. Her er konstruktive alternativer som faktisk adresserer de virkelige utfordringene:

1. Ta oss tid til en grundig vurdering av barnets beste

Kommunen har en lovpålagt plikt til å vurdere konsekvensene for barna grundig. Andre kommuner som Bodø, Indre Fosen og Leirfjord har fått vedtak kjent ulovlige nettopp på grunn av mangelfull vurdering. La oss lære av deres feil og sikre at alle sider av saken er ordentlig belyst.

2. Kreve at staten tar ansvar for den demografiske virkeligheten

Dette er en utfordring alle kommuner står overfor – demografien endrer seg dramatisk over hele landet. I stedet for å ofre lokale skoler, må vi kreve at staten tar ansvar for finansieringen av eldrebølgen. Det er der den virkelige debatten må tas.

3. Bruke skoler som virkemiddel for å tiltrekke familier

Hvem skal betale for eldrebølgen? Skattebetalere i arbeidsfør alder. Kommunen trenger flere innbyggere, ikke færre. Skoler med ledig kapasitet er et konkurransefortrinn – det er langsiktig demografisk strategi.

4. Bruke det økonomiske handlingsrommet klokt

Med overskudd på 35-60 millioner årlig og rentebesparelse på 49 millioner, har vi råd til å investere i både barn OG eldre. Vi trenger ikke velge. De 5 millionene fra skolenedleggelse er dråper i havet, men konsekvensene for barna kan vare livet ut.

Løsningene finnes

Det billigste valget i dag kan bli det dyreste valget i morgen. La oss bruke det handlingsrommet vi faktisk har til å finne løsninger som ivaretar både kommunens økonomi og barnas fremtid.

Oppdatering: 27. november 2025

I dag stemte kommunestyret for å legge ned en skole.

Dette ble vedtatt:

•Låby, Hjortsberg eller Gimle legges ned fra skolestart høsten 2027
•Forslaget fra AP, Høyre og KrF fikk 21 stemmer
•Forslaget fra SV fikk 18 stemmer
•Endelig beslutning om hvilken skole vedtas i januar 2026

Men vent litt – hva kom først?

I samme vedtak ber kommunestyret om at kommunedirektøren utarbeider:

En skolebruksplan for perioden 2030–2050 som omfatter alle grunnskoler
En samlet vurdering av etterbruk, rehabilitering, sammenslåing eller nybygg
Nye skolekretsgrenser som sikrer forutsigbarhet og best mulig kapasitetsutnyttelse

Med andre ord: De skal planlegge etter at de har bestemt seg for å legge ned en skole.

Er ikke dette bakvendt? Burde ikke en grundig skolebruksplan og analyse komme før man bestemmer seg for å legge ned en skole – ikke etterpå?

Posisjonen har altså vedtatt å legge ned en skole uten å vente på den omfattende planleggingen de selv ber om. De vil ikke ha et bedre beslutningsgrunnlag. De vil ikke vurdere dette mer grundig.

De skal bare finne ut hvem som legges ned.

"Først skyter vi. Så sikter vi."

Dette er nøyaktig det denne artikkelen har handlet om: Forhastede beslutninger som ikke løser de virkelige problemene, men som får permanente konsekvenser for barn og familier.

Vi hadde tid. Vi hadde økonomi som balanserer. Vi hadde muligheten til å gjøre dette riktig.

I stedet valgte politikerne å skyve barn foran seg som brikker i et regnestykke som uansett ikke går opp.